2019/12/03

Når livet ikke går på skinner – det mest ærlige blogginnlegget jeg har skrevet

Nå har det vært stille på bloggen en stund. Det har ikke vært i mangel på ting å skrive om. Det har heller vært en en indre konflikt over hvordan jeg skal formidle reiseopplevelsene mine, når de ikke alltid er som jeg skulle ønske.

Ofte er reisen på innsiden, selv om den vekkes av reisen på utsiden, den viktigste av de alle.

La meg forklare nærmere

Det er tre måneder siden vi reise fra Oslo. Turen startet i vakre og for meg veldig trygge Thailand. Reisen gikk videre til naturskjønne Filippinene, matparadiset Taiwan, landet der alt er annerledes – Japan og Kinas storby Hong Kong.

Fire nye spennende land, på litt over en måned.

Optimismen for så mange steder og flyreiser på kort tid, var stor. Når jeg satt i trygge Thailand å bestilte billetter, føltes det ikke som et problem å skulle flytte på seg såpass mye.

Vel, jeg tok feil.

Det er en ting få av dere vet om meg..

Jeg lider av angst og panikkanfall! Krypende, livs-begrensende, skremmende og psykisk smertefulle anfall av ren terror.

I lang tid har jeg håndtert angsten bra – har jeg i hvert fall trodd. Denne rundreisen utsatte nervesystemet mitt for litt for mye, og det føltes som jeg var tilbake på startstreken.

Om du har opplevd angst og panikkanfall, så trenger du ingen beskrivelse av hvor skremmende og altoppslukende det kan være. Om du ikke har det, så pris deg lykkelig!

Du tenker kanskje, hvorfor i all verden velger hun å reise så mye?

Vel, for meg er det en del av min selvforskrevne terapi, og selv om det til tider er tøft, så gir denne livsstilen meg så mye.

Om jeg hadde latt angsten bestemme for meg. Ja, da er det store sjanser for at jeg hadde vært en av dem som aldri hadde forlatt hjemmet, i ren redsel for alle stedene som kunne gitt meg panikkanfall.

Og sånn nekter jeg å leve livet mitt

De siste tre ukene her på Bali har jeg brukt på å jobbe med meg selv. Jeg har gjort alle de tingene jeg vet hjelper, og som har hjulpet meg tidligere.

Meditasjon, yoga, fersk og sunn mat som gir en masse vitaminer og mineraler, trening og det å jobbe med mine egne tankemønstre. Jeg har også lest flere inspirerende bøker, som har utfordret meg til å stille spørsmålstegn med noen av teknikkene jeg tidligere har brukt for å håndtere angsten.

Hvorfor skriver jeg dette?

Vel, det å treffe bunnen, gjør en ydmyk.

Det minner oss på at vi ikke kan rømme fra oss selv – og hvor viktig det er å ta vare på vår egen helse.

Det gjør en også klar over hvor viktig det er å ha mennesker i livet som kan støtte oss gjennom tøffe perioder.

Verdens vakre landskap, kritthvite sandstrender eller saltvann i håret gir en ingenting, og man er knust på innsiden.

Det å ha noen som elsker en og vil en det beste.
Noen som er der for en, uansett hvor lang tid det tar å komme seg, det er alt!

Kanskje du er en som trenger støtte, eller kanskje du er en som er der for noen.

Uansett, så vit at du er fantastisk.

Og, den du er i dag – definerer ikke hvem du er i morgen!

En reise, mat og livsstilsblogg

Ja, jeg vil motta reisetips, matoppskrifter og inspirasjon fra Digitalnomadedama

Leave a Reply